Tordivelveske

Ein tur ein maidag, eigentleg på rumpetrolljakt, med kamera. Me fann denne karen.

My daughter and I went for a walk looking for tadpoles one day last May. Luckily the camera came with us.

Så litt leik med Photoshop Elements. Tordivelen er pen, men her er i overkant mykje grønt etter min smak.

Spring green can be altered to Autumn tones with Photoshop Elements on hand.

Dette stemmer betre. Så litt trylling med InkAID og skrivar, og me kan sy.

So much better. Then some InkAID magic, and we are set to sew.

   

Det beste eg veit er når eg kan kombinere foto og quilting. Om eg attpåtil kan få brukt ein pen veskelås, så er det perfekt.

I love combining photography and quilting. If I can top that with a pretty bagframe, life is perfect.

To be continued . . .

Ferdig!

Bestillingsarbeid med tidsfristar er ei utfordring for trege meg.

Commissioned work usually has a due date. In my world, due dates are challenging.

 

Veska skulle vere stor nok til å romme ei A4 – mappe, ha to hankar og glidelåslukking i toppen. Englebarna skulle vere godt synlege, og ellers skulle ho vere nøytral i fargane – gjerne lin. Ikkje romantisk og ikkje for sprek i uttrykket.

The tote was to have two handles, carry an A4 pad, and have a zipper closure . It was to show off the kiddies with a good size photo. Apart from that, neutral colours. Nothing too romantic or cheerful.

Nøytral er greit, men litt detaljar må til.  Neutral is fine – but some detail is a must.

 

 

Eg har aldri sydd i glidelås i vesker før, men det gjekk greit. Med ein delbar glidelås kan veska framleis vere heilt open om det trengst.

I have never fitted a zipper in a totebag before. I had done my research on it though, and it went just fine. I used an open-end zipper so that the tote can be opened fully if required.

 

Snor til nøklar og kanskje mobil er smart i alle vesker.

A key chain is handy in any kind of bag.

Ein åttiåring

har flytt inn i garasjen.

Og eg minnest at eigaren ein gong nemnde noko om at denne skulle han køyre til eige bryllup.

Kanskje skal eg sjekke korleis brurekjolane såg ut den gong i 1930.

Men – kjenner eg eigaren rett, så har han mykje dårlegare minne enn einkvar åttiåring – om akkurat dette.