Nytt leiketøy

Midt på åttitalet ein gong reiste ei ung dame med skipssekk og pågangsmot ut i den store verda med ein draum om å bli designer.

Det vart ho – iallefall fekk ho eit papir som sa ho var det.

 

 

Dataalderen var på tur inn. Det siste semesteret fekk ho lov til å ta ut heile to fargeutskrifter av eit vevdiagram til opgåva ho skulle levere. Pc’en var sjølvsagt universitetet sin, og ein assistent måtte trykke på knappane for henne. Dei var veldig redde for utstyret sitt på det universitetet, og slapp ikkje kven som helst til med så avanserte greier.

Dette fakultetet hadde si eiga vesle kopieringssjappe der studentane kunne få mangfoldiggjort det dei hadde bruk for i arbeidet med å utvikle sitt eige uttrykk til noko industrien kunne mangfoldiggjere til slutt. Denne var også assisstentstyrt, med knappe opningstider, og utan dei store rabattane. Køane var til tider lange, og den unge dama (alias “the one with the rucksack”) ynskte mang ein gong at ho hadde teke med seg eit spøt i denne køen.

Tenk for ei annleis verd me har fått dei siste åra!

 

 

Fredag kjøpte eg eit lite leiketøy over nettet, lasta det ned til pc’en, og var klar til å leike med det same.

Eg nemnde dette leiketøyet til ein (nett)kjenning frå den store spøteleikeplassen Ravelry, og ho tilbaud seg å leike med.

 

 

No sit me på kvar vår tue og testar ut det fyrste strikkedesignet mitt på veldig mange år. Me oppdaterer kvarandre etter kvart som ting dukkar opp, og eg legg inn endringane her.

Når alle flokar er greidde ut, alle feil retta, og alt er greit og forståeleg for kven som helst som kan spøte, så kan det bli noko som fleire får del i.

Eg kan jo alltids gjere noko anna for betaling nokre dagar i veka – til dømes stable flasker – så kan eg leike vidare når eg kjem heim.

Er det rart eg er heimekjær?

Vottefeber

Smitten with mittens

Akkurat passe store prosjekt er dei, vottane. Og så har me ein slik skatt å ta av.

Dei gode, gamle som mormor spøtte, med åttebladroser og det heile – og så dei nye, flotte, både norske og utanlandske.

They are the perfect size for a project. And we do have such an abundance to choose from.
The oldies - traditional like the ones grandma knitted, with selbu roses and all – and then the new, wonderful ones, Norwegian and others.

Jorid Linvik er ei av dei norske damene som sel sine vottemønstre på nettet. Pusevottane mine kjem derifrå.

Jorid Linvik is one of the Norwegian ladies who sell their patterns on the internet. My kitty mittens are hers.

Wenche Roald er ei anna dyktig norsk dame. Eg er i gang med eitt av hennar mønstre. Mamma er i gang med eit anna av dei.

Wenche Roald is another very able Norwegian designer. I am knitting one of her patterns these days. Mother has started on another one of hers.

Og så er det Ravelry, då! Eit nettsamfunn med over to millionar strikkegale frå heile verda. Fantastisk inspirerande, og veldig nyttig. Alltid nokon å spørje om råd, bli vener med, sjå i albumane til, lære av feila til, kjøpe mønstre frå – eller strikke noko saman med.

Ein liten sjekk fortel meg at no ligg det 84 versjonar av billevottane der. Pusevottane er det heile 512 av. Jorid har eigen fanklubb på Ravelry – så gøy!

I dag har eg bestemt meg for å bli med på å spøte tolv par vottar i løpet av året.  Meir gøy når ein dokumenterer etter kvart som ein ferdar dei. Veit ikkje om det blir fleire tvillingvottepar på ei stund. Litt greit var det no då, for eg kunne mønsteret så godt på fjerde votten.

And there’s Ravelry! Over two million knitters from all over the world. Whatever you may need, there’s usually someone who can help. I learn from others’mistakes, find inspiration, gain new friends, buy patterns, find great freebies, join groups and knitalongs. It is a knitter’s playground!

Right now I find 84 verions of my bug mittens there. There are 512 kitty ones. Jorid even has her own fan club at Ravelry – how fun is that!

This year i have decided to join the “12 pairs of mittens in 2012” knitalong. Even more fun when documenting as I finish them. I doubt there will be any more twin set in a while – although by mitten number four I knew the pattern by heart.

 

Kanskje blir det eigen design også i løpet av året –.

I might even design my own mittens this year –.

Meir vottar

Ei lita veke til no, så skal me skimte sola inn vindauga. Førebels er det fint vinterlys ute – og kjølig.

 

Eg tok med favorittvottane og kameraet, godt kledd i ullstilongs og dunjakke, og prøvde å fange litt frost.

Slett ikkje enkelt å halde stille nok.

 

 

Nokre av dei flotte krystallane vart då med.

 

No sit eg og kjenner på at –10^oC framleis er grensa mi for å vere ute noko større. Det er kaldare enn det i dag. Kanskje på tide å investere i ei maske.

 

Ryggen er betre – er igang att med forsiktig trening på Gold’s. Kjernemuskulatur og kondis. Små steg.