Assistenten min er på juletrehogst, så dette vart fort og gale med kosteskaft – men altså:
Linveske quilta over det heile med gulltråd, innsydd litt organzarysj i ein ende, litt paintstick i motsatt ende, og med ein kort hank som låser veska over ein lengre hank.
Pent fora med feit sateng.
Assistenten var innom og åt middag, og forsvann ut dørene med treningsklede og solkort.
Eg klarer fint å trekke aleine, eg:
Sender du meg adressa di, Gudveig, så kjem det ein pakke i posten til deg.
Æsj fordi etter ni månaders målretta trening (og kosthald), så trudde eg at eg hadde fått ein sterk rygg. Eg tok feil.
Ein tidels sekunds glipp i konsentrasjon under styrketrening forrige søndag, og så er det full rulle igjen: kiropraktor tre gonger i veka, sjukmelding, heimeopplegg med gåtur, øvingar, ising, gåtur, øvingar, ising - - -.
Hurra fordi innsatsen dei siste månadene har gitt normalt blodtrykk, normalt blodsukker, penare holdning og ein storleik mindre i klede. Vesparypa hevdar at eg kler betre å ha berre ei hake, også.
Æsj fordi HAV ikkje blir noko av for min del.
After doing lots og weights and core training the last nine months, I was certain that my back was finally strong. Well, I was wrong.
One tenth of a second my concentration slipped whilst training weights last Sunday, and here we go again: sick leave, chiropractor treatment three times a week, short walks, exercises and lots of ice. Waaaaa!
The good news is that my general health has improved: no more hypotension, and the pre-diabetes condition is gone. I have dropped one size, and have a better posture. My daughter says I look better with just the one chin, too.
I am not entering the Norwegian Quilting Association’s competition themed “Ocean” this February, as I can’t sit much these days.
Hurra fordi årsmøteinnkallinga til NQF har kome, og eg har tenkt å sjå alle dei andre sine bidrag i Bergen i mars.
I am attending the annual meeting this March, and am very much looking forwards to seeing the works of those who do enter.
Og endeleg:
Hurra for innlegg nummer 100 på bloggen!
Eg feirar med å gi vekk ei veske som er litt som bileta over viser. Kanskje blir det betre foto ein dag også.
Kommenter her eller i ein mail om du har lyst på veske, så trekker eg på søndag.
No må eg ut og gå litt – igjen.
This is my entry number 100. To celebrate, I am doing a giveaway. If you’d like to be in the draw for a handbag looking much like the two photos above, leave me a comment or send me a mail. I may get around to posting a decent photo one of these days. I will be drawing a winner this Sunday.
Pene veskelåsar får ein aldri nok av.
One can never have too many pretty bagframes.
Eg har snoka litt rundt lenge no, men kvidd meg for prosjekt med liming. Under Festival of Quilts i august, sikra eg meg desse låsane – altså fleire av kvar type.
I løpet av den helga vart eg også råda til å abonnere på DMTV – av fleire damer eg aldri hadde snakka med før. Og så såg eg nokre fine vesker på standen til Kemshall-damene.
Ei rund veske med trekkspelfolder i botnen, sette seg fast i minnet. Litt utpå hausten teikna eg abonnement hjå damene, og har ikkje angra ein dag. Kvar fredag kjem ein ny episode. Eg lærer alltid noko, og kosar meg med stilen deira.
I have been putting it off for a long time now – shying away from projects involving glue. At Festival of Quilts this August, I purchased these frames.
During Festival several ladies whom I had never met before, advised me to prescribe to DMTV. Then I saw these wonderful little bags and purses at the Kemshall-ladies’ booth. Nothing sweet or frilly about them. A rounded bag stuck in my mind. A while later this autumn, I signed the prescription, and was immediately sure I had made a good investment. There is a new episode every Friday. I enjoy their style a lot, and there is always something to be learned. I was thrilled to find two episodes on the bags and purses.
Det blei så bra! Eg har aldri laga ei så pen veske før!
Det beste er kanskje at det er så mange ting her eg har tileigna meg litt etter litt: foto på eit nivå eg er nøgd meg, overføring til stoff med eit litt røfft uttrykk som “er meg”, valg av rette materialar for å få veska stiv nok, utforming av mønster etter ide frå DMTV, og liming som gjekk ganske knirkefritt etter å ha sett nøye på korleis Laura gjorde det.
Så var eg altså ein av arrangørane av husflidslaget si årlege julemesse i helga. Veska var ferdig limt fredag kveld, og klar laurdag. Eg prisa ho høgt, og tenke ho vart nok med heim så eg kunne kose meg med henne sjølv. Slik gjekk det ikkje. Veska er solgt, og skal visst på cruise. Trøsten er at kjøparen er veldig interessert i god design.
Og eg, eg har fleire veskelåsar –.
I am so pleased. i have never ever made a bag this pretty!
The best part is that I got to use so many of the skills I have acquired bit by bit: photography at an acceptable level, fabric transfer with a rough feel to it, choosing the right materials for rigidity, and making my own pattern inspired by DMTV.
Thanks to Laura’s instructions, I was also able to glue the bagframe with a minimum of fiddling.
I put it up for sale at our annual crafts fair this weekend. The price was set high – so I expected to bring my darling home with me after closing time yesterday. Not expensive enough. The bag was sold, and is apparently going on a cruise soon. I take great comfort in knowing that the purchaser has a keen interest for design.
Me – I have got more bagframes stashed –.
.jpg)
