Me kan jo ikkje vere like gode på alt, heller.
No er det den tida igjen. Messetida.
Dei halvferdige produkta frå i fjor på same tid - ja, dei er framleis halvferdige, dei.
Kor mykje tid og krefter skal ein eigentleg legge i ting som blir endevende av andre på leit etter idear, og så slengde ned att med “den der kan eg lage sjølv, heilt gratis”-mina?
Likevel – det å jobbe med tekstilar gjer meg litt snillare, trur eg. Og så er det jo gøy å vise seg fram.
Gamle laken får eit siste liv inni ting – kanskje kan eg skryte på meg gjenbruk og vere litt tidsriktig –
Eit bestillingsarbeid er også på gang. Førtiårsgåve, visstnok. Snart ferdig.
Det er sjølvsagt når ein driv med slike ting at lysta til å trykke og eksperimentere melder seg som sterkast.
Er det berre meg, eller ?
I verste fall har eg jo maskemarkørar og sjal frå i fjor – ferdig prisa og merkte. Ferdig endevende? Neppe.
.jpg)
2 kommentarer:
- det er ikkje berre deg - men det er ikkje alle av oss som gjer det like vakkert!
Likte det med å verte snillare - trur eg skal verte litt snillare eg også - idag!
Quiltingen ser nå sannelig vakker nok ut den!
Jeg har aldri prøvd å selge noe på messer, men jeg handler gjerne vakre ting som andre har laget. Noe av det kunne jeg helt sikkert ha laget selv, men hadde jeg gjort det? Neppe. Det er noe med hva man skal prioritere å bruke tiden til, og der er jeg ganske god. Tid og energi er ikke fornybare ressurser, så jeg lager stort sett det jeg har lyst til å lage.-). Quiltelaget mitt skal ha stand på PWC messen om en uke, så jeg håper de som er med får solgt mye. Det jeg har hørt fra andre er nok mye lignende det du skriver, og at de må prise seg veldig ned for å få solgt tingene.
Lykke til!
Legg inn en kommentar