Ferdig!

Bestillingsarbeid med tidsfristar er ei utfordring for trege meg.

Commissioned work usually has a due date. In my world, due dates are challenging.

 

Veska skulle vere stor nok til å romme ei A4 – mappe, ha to hankar og glidelåslukking i toppen. Englebarna skulle vere godt synlege, og ellers skulle ho vere nøytral i fargane – gjerne lin. Ikkje romantisk og ikkje for sprek i uttrykket.

The tote was to have two handles, carry an A4 pad, and have a zipper closure . It was to show off the kiddies with a good size photo. Apart from that, neutral colours. Nothing too romantic or cheerful.

Nøytral er greit, men litt detaljar må til.  Neutral is fine – but some detail is a must.

 

 

Eg har aldri sydd i glidelås i vesker før, men det gjekk greit. Med ein delbar glidelås kan veska framleis vere heilt open om det trengst.

I have never fitted a zipper in a totebag before. I had done my research on it though, and it went just fine. I used an open-end zipper so that the tote can be opened fully if required.

 

Snor til nøklar og kanskje mobil er smart i alle vesker.

A key chain is handy in any kind of bag.

Ein åttiåring

har flytt inn i garasjen.

Og eg minnest at eigaren ein gong nemnde noko om at denne skulle han køyre til eige bryllup.

Kanskje skal eg sjekke korleis brurekjolane såg ut den gong i 1930.

Men – kjenner eg eigaren rett, så har han mykje dårlegare minne enn einkvar åttiåring – om akkurat dette.

Ferdigstilling

Me kan jo ikkje vere like gode på alt, heller.

No er det den tida igjen. Messetida.

Dei halvferdige produkta frå i fjor på same tid - ja, dei er framleis halvferdige, dei.

Kor mykje tid og krefter skal ein eigentleg legge i ting som blir endevende av andre på leit etter idear, og så slengde ned att med “den der kan eg lage sjølv, heilt gratis”-mina?

Likevel –  det å jobbe med tekstilar gjer meg litt snillare, trur eg. Og så er det jo gøy å vise seg fram.

Gamle laken får eit siste liv inni ting – kanskje kan eg skryte på meg gjenbruk og vere litt tidsriktig –

 

 

Eit bestillingsarbeid er også på gang. Førtiårsgåve, visstnok. Snart ferdig.

Det er sjølvsagt når ein driv med slike ting at lysta til å trykke og eksperimentere melder seg som sterkast.

Er det berre meg, eller ?

I verste fall har eg jo maskemarkørar og sjal frå i fjor – ferdig prisa og merkte. Ferdig endevende? Neppe.