Vottefeber

Smitten with mittens

Akkurat passe store prosjekt er dei, vottane. Og så har me ein slik skatt å ta av.

Dei gode, gamle som mormor spøtte, med åttebladroser og det heile – og så dei nye, flotte, både norske og utanlandske.

They are the perfect size for a project. And we do have such an abundance to choose from.
The oldies - traditional like the ones grandma knitted, with selbu roses and all – and then the new, wonderful ones, Norwegian and others.

Jorid Linvik er ei av dei norske damene som sel sine vottemønstre på nettet. Pusevottane mine kjem derifrå.

Jorid Linvik is one of the Norwegian ladies who sell their patterns on the internet. My kitty mittens are hers.

Wenche Roald er ei anna dyktig norsk dame. Eg er i gang med eitt av hennar mønstre. Mamma er i gang med eit anna av dei.

Wenche Roald is another very able Norwegian designer. I am knitting one of her patterns these days. Mother has started on another one of hers.

Og så er det Ravelry, då! Eit nettsamfunn med over to millionar strikkegale frå heile verda. Fantastisk inspirerande, og veldig nyttig. Alltid nokon å spørje om råd, bli vener med, sjå i albumane til, lære av feila til, kjøpe mønstre frå – eller strikke noko saman med.

Ein liten sjekk fortel meg at no ligg det 84 versjonar av billevottane der. Pusevottane er det heile 512 av. Jorid har eigen fanklubb på Ravelry – så gøy!

I dag har eg bestemt meg for å bli med på å spøte tolv par vottar i løpet av året.  Meir gøy når ein dokumenterer etter kvart som ein ferdar dei. Veit ikkje om det blir fleire tvillingvottepar på ei stund. Litt greit var det no då, for eg kunne mønsteret så godt på fjerde votten.

And there’s Ravelry! Over two million knitters from all over the world. Whatever you may need, there’s usually someone who can help. I learn from others’mistakes, find inspiration, gain new friends, buy patterns, find great freebies, join groups and knitalongs. It is a knitter’s playground!

Right now I find 84 verions of my bug mittens there. There are 512 kitty ones. Jorid even has her own fan club at Ravelry – how fun is that!

This year i have decided to join the “12 pairs of mittens in 2012” knitalong. Even more fun when documenting as I finish them. I doubt there will be any more twin set in a while – although by mitten number four I knew the pattern by heart.

 

Kanskje blir det eigen design også i løpet av året –.

I might even design my own mittens this year –.

Meir vottar

Ei lita veke til no, så skal me skimte sola inn vindauga. Førebels er det fint vinterlys ute – og kjølig.

 

Eg tok med favorittvottane og kameraet, godt kledd i ullstilongs og dunjakke, og prøvde å fange litt frost.

Slett ikkje enkelt å halde stille nok.

 

 

Nokre av dei flotte krystallane vart då med.

 

No sit eg og kjenner på at –10^oC framleis er grensa mi for å vere ute noko større. Det er kaldare enn det i dag. Kanskje på tide å investere i ei maske.

 

Ryggen er betre – er igang att med forsiktig trening på Gold’s. Kjernemuskulatur og kondis. Små steg.

Nedsnøa

Neidå, ikkje bokstaveleg tala. Kanskje hadde det vore betre.

Spøte kan ein gjere liggande – så det passar bra når ryggen kranglar. Halvferdige vottar vart med eitt meir aktuelle.

 

“Selbuvott or not” vart nesten ferdige – men så mangla eg garn. Stor var gleda då eg fann ut at ein kollega skulle på bytur. Det er ikkje så veldig mange nyansar å velje mellom i Rauma gammelserie, så dette skulle gå fint. Ho fekk med seg nummer slik for å vere sikker.

 

Du ser det, du også, ja? Sjølvsagt hadde eg valt den brunaste av dei då eg kjøpte garnet sjølv. Nummeret kollegaen fekk med seg, var frå eit fargekart eg fann på nett. Magebandet var jo forlengst vekke.

 

Jaja, seier du – slikt kan jo alle gjere.

Eg skal til by’n i mars, så dette får ligge og modne så lenge. Inga krise.

 

 

Billedilla sit i enno, den – så eg starta på Entomology-vottane i knitalong-boka.

Dei har enklaste sort tomlar, med innstrikka restetråd som du plukkar ut seinare.

 

 

Fyrste votten gjekk raskt og greit, og så var det jo berre å starte på den andre med det same  - så dei vart like.

Og like vart dei – heilt like. To høgrevottar. Phhhh. Jaudå, eg kunne rekt ned igjen – men eg vel å gjere den ferdig. Etterpå blir det to venstrevottar.

- om eg hugsar på det, då -

 

Kanskje er det best å ikkje fortelje kor mange forsøk eg måtte ha på pin-koden min då mobilen hadde lada seg ut her om dagen.