Eg syr!

Det tok eit par dagars rydding. Litt om gongen, så det ikkje verka som så stor jobb. Framleis står mykje att, men no går det an å kome inn og sette seg ned og sy utan å skumpe borti noko eller rive ned noko.

Neidå, det er ikkje tråklesting – det er handquilting med perlegarn og dokkenål. Heilt ok til bruksting, synest eg. Det tok nokre kveldar forrige veke – og nokre episodar av “A Game of Thrones”.
Quilten er ca 90 x 120 cm, og kan vere slumreteppe til både store og små.

Bakstykket er fleece, og eg har overlocka kantane saman før eg set på lukkekanten. Veldig ok måte å gjere det på, for då fekk eg reinskore det med det same.

Eg sydde også på baksida av lukkekanten med maskin: denne quilten skal ikkje konkurrere, men kosast med, og ein maskinsaum toler hardare bruk.
No skal han på utstilling i helga, for quiltelaget stiller ut quiltar som skal til barneavdelinga for langtidssjuke barn på Haukeland. Men det skal gå fint.

Eg plar merkje quiltane eg sender frå meg med ein slik lapp – så blir det kanskje endå meir trøst i dei.
Utstilling er smart – då må ting gjerast ferdige. Gleder meg!

Ein nygamal kompis

Dei siste gode kompisane eg har fått, har vore svarte, strenge i linjene, og hatt ny teknologi. Supre leiketøy.
My last few good mates have been black, fierce and packed with new technology. Great toys.

 

Den siste nykomlingen er trøndar, og blei laga til svigermor si oldemor. Tenk at den er komen hit til oss!
The latest arrival is a family heirloom, made for mother-in-law’s great grandmother. 

Han ser ut til å vere fullt brukande, men treng ny rokkesnor. Eg har funne ut at eg kan bruke såkalla murarsnor, men skulle gjerne hatt ei i passande materiale. Oransje nylonsnor blir litt feil her, sjølv om det nok fungerer greit. Eg har snust litt på nettet, men tek gjerne imot tips her. (Her er han utstyrt med hyssing – men det må nok kraftigare saker til.)
It seems to be in full working order. It isn’t as advanced as the newer ones, but I like the idea of using something that has been in the family for generations. It does need a new drive band and a threading hook.

Ikkje så mykje krusedullar, og utan linhovud, men eg vil spinne ull – og han skal visstnok vere god å spinne på.
No fancy ornamentation, no distaff – but it was considered a good wheel back in the days it was in use. I will be spinning wool, anyway. 




Det er til og med med tre ekstra spolar – i eige stativ.
There’s even a Lazy Kate with three extra bobbins.

No er det berre å håpe at spinning er som sykling og symjing – har du eingong lært det, så sit det.

Heldige meg!

I just hope old skills will come back to me – like bicycle riding and swimming do. Lucky me!

Aprilvottar

 

Eg er ikkje så glad i omgang etter omgang med vrange maskar – berre for at det skal bli vrangt på retta.

 

Så når det går an, så juksar eg litt. Eg vrenger arbeidet, og strikkar rett på vranga dei seks omgangane, før eg vrenger til retta, og strikkar dei seks rette der.
Ja, det blir eit lite hol – men det gjer ikkje meg noko. Rillene vil jo legge seg litt “i kø” her likevel.

Mønsteret er Mini Mochi Springy Ring Mittens.

Eg valde å bruke garn eg alt har: DSA Tynn alpakka, og Regia 4-tråds sokkegarn i Kaffe Fassett-fargar.

Karbonpinnane er litt kortare enn eg er van med – men ellers veldig fine i bruk. Dei kjennest nesten litt varme.

Dette må bli supre vottar saman med Wurm-lua til Katharina Nopp. Den har eg hatt lyst til å strikke lenge.

 

 

Medan eg har skrive dette, så har eg lasta ned Herremagasinet, Ukeslutt, Hallo i uken, Språkteigen, Electric Sheep, Knit Picks’, Knitmoregirls’,  Jackie’s Quilting Chronicles og American Patchwork & Quilting sine podcastar til Ipod’en. Dette kan bli ein lang trimtur!