- i alle fall på telefonfronten.
Eg greidde meg lenge med den gamle klapptelefonen, eg – men fekk altså ein smart ein i bursdagsgåve i sommar.
Etter fyrste turen i golvet, fann eg ut at den måtte ha eit “hus”.
Akkurat to minutt tok det å skjære ut av ein rest og sy det saman. Og slik ser det ut og!
Tenk at ein quiltar kan gå rundt med noko slikt - -. Men det gjer nytten.
Det er mykje å sette seg inn i med dette vidunderet av ein telefon. Det viktigaste er no på plass, og frøkna har hjelpt meg i gang med Wordfeud.
Men som ho seier: “det der var veldig populært for eitt og eit halvt år sidan, det, mamma”.
Kva gjer vel det? Det er no eg kan vere med - og gøy er det. Skulle berre ynskje det fanst ein nynorskversjon.
Eg heiter Miranne på Wordfeud også, om du har lyst til å bryne meg.
Mobilhuset får eg kome tilbake til når eg har klekt ut den perfekte løysinga. Kanskje trengst ei hempe – og ei lita lomme til bankkort?
