Ja, skjorta er ferdig.
Då gjenstår berre resten –.
Konfirmanten er svai i ryggen, og litt høgare enn mormor, så litt tilpassingar må til. Tråkling, prøving, endring – meir tråkling - - -. Det blir vel bra til slutt.
Er det ikkje ein flott brokade, med mykje gulltråd og stort blomstermotiv i ryggen?
Me prøvde alt saman på i dag – og det ser bra ut så langt.
Kanskje snart på tide å vaske og stæsje heimen, bestille mat, stryke dukar – ja, alt det som ikkje er så gøy som bunad. Mannen er i gang med mosefresing, og kan sikkert lokkast til litt nødvendig beising også, slik etter kvart.
